Suomeksi: Ympäristösuojelu ei tunne rajoja

N:o 1/1990
VI I NORDEN

Norden för Jorden

Lang tradisjon for miljøsamarbeid i de nordiske landene.

Miljøspørsmål står høyt oppe på den politiske dagsorden i det offisielle nordiske samarbeidet i regi av Nordisk råd og Nordisk Ministerråd. Miljøsamarbeidet kan se tilbake på en 30-årig historie, og omfatter i dag et bredt spekter av tiltak på miljøvernsiden. De nordiske land har bland annet blitt enige om en felles miljøkonvensjon og om handlingsplaner på områder som luft og havforurensninger. I tillegg til de konkrete tiltakene som finnes innenfor disse planene pågår det dessuten en lang rekke aktiviteter med samarbeide og utveksling av informasjon mellom fagfolk og institusjoner.

Forurensninger representerer en trusel mot vårt felles miljø, en trusel som i løpet av de siste årene har fått stadig større plass i allmenhetens bevissthet. Dermed også i den nordiske debatten. Det samme har fortståelsen av at det på dette området er helt nødvendig å finne løsninger og samarbeidsformer som spenner over landegrensene. I Helsingforsavtalen av 1962, grunnlaget for det nordiske samarbeidet, finnes tre artikler som omhandler samarbeide på miljøsektoren. De nordiske landene skal i følge avtalen i størst mulig grad likestille de andre landenes miljøverninteresser med sine egne. Videre skal landene søke å harmonisere reglene for miljøvern seg imellom, samt samordne opprettelsen av naturreservater og friluftsområder og reglene for disse.

Miljøvern over grensene

Miljøvernkonvensjonen av 1976 markerer at ansvaret for miljøet ikke stanser ved det enkelte lands egen grense, men også omfatter de øvrige nordiske landene. Den forurenser som pålegges å betale erstatning for sine utslipp, kan også pålegges erstatningsansvar for dem som rammes i nabolandet. De nordiske landene har også rett til å uttale seg på forhånd om miljøproblemer som kan oppstå ved industrietableringer i et annet av landene.

Nordisk Ministerråd har lagt fram femårige samarbeidsprogrammer, som har vært den overgripende rammen for det nordiske miljøsamarbeidet. Det nåværende programmet ble behandlet av Nordisk Råd under ekstrasesjonen i Helsingør i Danmark i 1988. Dette programmet er bygget opp rundt sentrale prinsipper i Brundtlandkommisjonens rapport "En felles fremtid". Det gjelder prinsippene om tverrfaglighet, langsiktighet, integrering av miljøspørsmålene i andre samfunnssektorer og et internasjonalt perspektiv på miljøvernarbeidet. I samarbeidsprogrammet finnes der også visse kortsiktige mål som har stor politisk betydning og aktualitet. Programmet skal også være fleksibelt nok til å kunne ta opp i seg arbeid med mulige framtidige miljøproblemer som det i dag ikke finnes kjennskap til.

Styring gjennom delprogrammer

Den konkrete styringen med samarbeidsprogrammet skjer gjennom programmer av to til fire års varighet innen de enkelte saksområdene. De nordiske landene forutsettes å utarbeide felles handlingsplaner innen områder der tiltakene ligger an til å kunne støtte og forsterke hverandre.

Den ferskeste an disse handlingsplaner omhandler havforurensinger og tiltak for å redusere disse. Planen ble lagt fram for Nordisk råd av ministerrådet under rådets ekstrasesjon i Helsingør i Danmark, november 1988. Med utgangspunkt i en gjennomgang av tilstanden for de nordiske havområdene, prioriteringer i nasjonale planer og eksisterende internasjonale tiltak, skisserer planen hva som kan gjøres på nordisk nivå for å redusere forurensningen av havområdene.

Handlingsplanen inneholder ambisiøse målsettinger for flere av de typene av utslipp som i dag representerer alvorlige belastninger på miljøet i havområdene rundt de nordiske landene. Reduserte utslipp av giftig organisk materiale og av næringssalter er gitt høyeste prioritet. Også mot utslipp av giftige metaller og av olje er det nødvendig å sette inn kraftige tiltak. Målsettingen slik den er fremsatt i handlingsplanen, er at utslippene av næringssalter og tungmetaller innen 1995 skal være på halvparten av nivået i 1985. Medlemslandene skal i løpet av 1989 öegge fram planer om hvordan dette målet skal nås.

I tillegg til de utslippene som skjer direkte fra land og ut i havet, tar handlingsplanen også opp forurensninger fra olje virksomheten til havs, forslag mot forurensninger fra skipstrafikken og forbud mot dumping og brenning av avfall til havs. For visse, særlig utsatte havområder er det behov for å utarbeide mer detaljerte tiltaksplaner. Dette gjelder grenseområdene mellom Norge og Sverige, Øresund og Bottenviken. En egen arbeidsgruppe er opprettet for å finne ut hvor stor forurensningen i Bottenviken er, og foreslå tiltak for å redusere denne.

Et løft for renere luft

En egen handlingsplan fra 1987 er ramme for et prosjektprogram mot luftforurensning, samt for et program som overvåker virkningene av langtransportert luftforurensning. I løpet av 1989 kommer planen til å være revidert. I den nye versjonen vil planen inneholde mer konkrete målsettinger og tiltak. Prosjektprogrammet inneholder innsatser på en rekke aktuelle områder; mot luftforurensning i global skala, langtransportert luftforurensning, luftforurensning i byer, initiativ for å fremme forvaltningsmessig samarbeide og utveksling av informasjon. I følge det nordiske miljøprogrammet skal de nordiske landene redusere utslippene av ozonnedbrytende stoffer mer og raskere enn det som 24 land ble enige om i 1987 i den såkalte Montreal protokollen.

Forurensninger kjenner ingen landegrenser, og det må derfor finnes internasjonale løsninger på svært mange av problemene. Prosjektarbeidet rundt langtransporterte luftforurensninger er derfor særlig knyttet til arbeidet i de internasjonale organisasjoner. De nordiske land utprøver måleteknikk og gjennomfører beregninger med matematiske modeller for å kartlegge de langtransporterte forurensningene og effektene av dem. Det arbeides med å fastsette hva som er kritiske nivåer for luftforurensning. En fellesnordisk målsetting er å skjerpe kravene til avgasser fra kjøretøyer. Norge og Sverige innfører USA-krav til nye bensindrevne biler fra 1989, Finland fra 1990. Danmark innfører USA-krav ril personbiler og lette varebiler fra 1990, og vil gjøre dette til en prøvesak overfor EF-kommisjonen.

Løpende virksomhet

I tillegg til de tiltakene som de felles handlingsplanene omhandler, består det konkrete nordiske miljøsamarbeidet av en lang rekke løpende aktiviteter. Avfallshåndtering, overvåking av miljøet, kjemikalier og naturvern og friluftsliv er eksempler på områder hvor der foregår slik aktivitet. På Nordisk Råds sesjon i 1988 ble det vedtatt å utarbeide et handlingsprogram for miljøvennlig avfallshåndtering, som skulle koordineres med nasjonale programmer på området. Det arbeides nå med forslag til konkrete tiltak, dels innenfor reduksjon og gjenvinning av fast avfall, og dels innen utveksling av renere teknologi de nordiske landene imellom. Det kommer også til å bli satt i verk såkalt positiv miljømerking av varer som er lite miljøbelastende.

Overvåkning av miljø og forurensninger, såkalt integrert monitoring, er iverksatt eller planlegges på en rekke områder. Retningslinjer for slik overvåkning er utarbeidet, og skal kunne brukes også i resten av Europa. ECE har besluttet å starte forsøk med europeisk integrert monitoring i Helsingfors, hvor også basen for det nordiske data- og evalueringsregisteret på dette området befinner seg.

Arbeide er i gang for å få likartet merking og klassifisering av kjemikalier i Norden, blant annet gjennom et klassifiseringssystem for miljøfarlige kjemikalier. Andre prosjekt skal samordne reglene for klassifisering og merking av allergifremmende stoffer. Det arbeides også med bl.a. tiltak rundt miljøfarlige batterier og dokumentasjon av sprøytemidlers skadevirkninger. Det er også utarbeidet et forslag til nordisk strategi og ambisjonsnivå for beredskap mot kjemikalieulykker.

I arbeidet med å kartlegge stillingen for truede plante- og dyrearter vil det komme tilrådninger om nordiske tiltak for enkelte arter og grupper. Fellesnordiske kriterier for vern av vassdrag blir vurdert, og det blir utarbeidet oversikter over særlig verdifulle nordiske kulturlandskapsområder. Det er dessuten utviklet kontakt med forskere, organisasjoner og den nordiske turistgruppen for å fremme nordisk friluftspolitikk.

Ove Caspersen, konsulent
Nordisk Råds presidiesekretariat