Suomeksi: Saamen kieli – ikivanha kieli Pohjolassa

Organ för Föreningarna Nordens Förbund
N:o 2, 1981
VI I NORDEN

Av Ole Henrik Magga

Samisk – urgammelt språk i Norden

Fra gammelt av har samisk vært utbredt fra Idre i Sverige og Femundsjøen i Norge i sør til Kola-halvøya i øst. Antall samer har den senere tid vært anslått til rundt 55-60 000. Tallet på samisktalende er imidlertid svært meget lavere enn dette tallet, og en gjetning på 30-35 000 burde ikke være altfor langt fra sannheten. Noen nøyaktige tall finns ikke. Hvor mye som enn gjøres av statistiske undersøkelser i de moderne nordiske samfunn, så er det en nærmest utrolig situasjon for samene som folk: vi vet ikke hvor mange vi er, hvor vi er, hvem som snakker samisk osv. – eksakt.

Språket. Dialektene.

Samisk er et finsk-ugrisk språk. Nærmest er det i slekt med finsk, har mange språkforskere hevdet. Andre igjen har nøyd seg med å slå fast at det er et vestlig finsk-ugrisk språk. Til denne språkgruppen hører også ungarsk og bl.a. minoritetsspråkene syrjensk, mordvinsk og tjeremissisk i Sovjet. Sammen med de samojediske språk danner disse språkene den uralske språkfamilie.

I språkvitenskapelig forstand er samisk egentlig flere språk. Fordi dialektene er så forskjellige fra hverandre. Nabodialekter er som regel innbyrdes forståelige, men tar man to som ligger langt fra hverandre geografisk, trer forskjellene svært tydelig fram. Sydfra pleier tradisjonelt å sette opp dialektene slik: sydsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk, kildinsamisk, tersamisk.

Det sydsamiske området går nordover til Vefsn i Norge og Ume-elv i Sverige. Umesamisk går så til Skellefte elv hvorfra pitesamisk overtar nord til Pite-elv. Derfra et det lulesamisk til Kaitum-elven, hvorfra nordsamisk brer seg over Nord-Sverige, Nord-Norge og Nord-Finland. Rundt Enare sjø tales enaredialekten, og skoltesamisk ved Sevettijärvi og Patsjok og inn i Sovjet. Kildindialekten er den sentrale Koladialekt, og tersamisk skal finns lenger øst. Situasjonen for det samiske språket i Sovjet vet vi svært lite om.

Lyd og skrift.

I samisk skriftspråk har det vært vanlig å bruke 6 spesielle "samiske" bokstaver i tillegg til dem som finns på en skandinavisk skrivemaskin. Lydverdiene er som følger, illustrert med engelsk:

ð som i the

t som i think

š som i sure

ž som i edge

č som i fetch

ŋ som i sing

Som man ser er ikke lydene så spesielt merkelige. De kunne utmerket godt ha vært skrevet med bokstavkombinasjonen. An de vanskeligste ting i samisk er vel de hårfine vokalforskjeller i sydsamisk som de to i lydene "lys" i og "mørk" i (kan skrives ï): bissedh "å steke" viz. bïssedh "å vaske".

Dialektforskjeller

For enkelhetens skyld skal vi bruke eksempler fra nord og sydsamisk til å gi et innblikk i språksystemet og forholdet mellom to dialekter som geografisk står langt fra hverandre. I ordforrådet finns både likheter og forskjeller: "språk" heter giella i nord og giele i sør, "far" er áhčči hhv. aehtjie; derimot er "snø" muohta i nord, men lupme i sør og "mor" er hhv. eadni og tjidtjie.

Endelser er bedre bevart i sør enn i nord. Eksempelvis er genitivendelsen -n helt falt bort i nord, jfr. sydsamisk vaerien viz. nordsamisk vári = "fjellets". Endelsene -sne og -ste er bevart i sør, men falt sammen til -s i nord:

sør

vaeresne «i el. på fjellet»

vaereste «fra fjellet»

nord

= váris «i el. på/fra fellet»

Språkrøkt før og nå.

Den første bok på samisk ble trykt i 1619 i Stockholm. Bibelen kom på sydsamisk i 1811, på nordsamisk i 1895. Til slutten av 1800-tallet var det stortsett bare misjonærer og prester som brydde seg om å utvikle samisk skriftspråk. Da kom samisk språkforskning i gang for alvor og noen skjønnlitterære forfattere framsto også. Først etter 1950 kan man tale om aktiv språkrøkt. En felles rettskrivningsnormal for nordsamisk ble da tatt i bruk for Norge og Sverige, mens man i Finland brukte en annen. Alle tre var imidlertid forskjellig fra bibelrettskrivningen av 1895. Da Samisk Språknemnd kom i arbeid i 1971, ble den viktigste oppgaven å utvikle en felles nordsamisk rettskrivning for alle 3 land. Det lyktes i 1979. I 1978 ble dessuten en sydsamisk rettskrivningsnormal godkjent i Norge og Sverige etter Språknemndas anbefaling. Nå arbeider nemnda med en lulesamisk rettskrivning. Som man forstår, anses det ikke realistisk å få til et felles skriftspråk for alle samer.

I den nordsamiske fellesrettskrivning er de tradisjonelle "samiske" bokstavene beholdt. Bokstaven æ er skiftet ut med ea av hensyn til samene i Finland og Sverige- Det sydsamiske alfabet består derimot bare av de vanlige bokstaver i norsk og svensk (se eksemplene ovenfor).

Samisk språk og samfunnet.

Fram til 1900 ble samisk språk bare brukt der det var uunngåelig: til å preke Guds ord og til verdslige påbud og forbud. Fra da av har det vært systematisk undertrykket fram til for 10-15 år siden. Karakteristisk er det at selv i dag brukes samisk i Nordens største samekommune Kautokeino (i Norge) i offisiell sammenheng bare i kirken, i skolen (siden 1967) og til forbud som «Røking forbudt», «Ta ikke med hunden» og «Spytt ikke på golvet».

Det er i dag tillatt å undervise i samisk. Men verken i Norge, Sverige eller Finland er samebarn uttrykkelig sikret noen rett til undervisning på samisk. En lovrevisjon som skal sikre denne rett er under forberedelse i Norge.

Initiativ som tar sikte på å utvikle samisk språg og samisk kultur kan stadig bli møtt med mistenksomhet, ja direkte motstand. Den er forståelig når den kommer fra samisk side. Mange mennesker tror at de kan "frigjøre" seg fra et århundregammelt lavstatustempel ved å undertrykke alt samisk hos seg selv. Motstanden fra majoritetsbefolkningens side kan man derimot vanskelig forsvare utfra de idéer som ellers forfektes i Norden. En ekte frigjøring består i, som flere og flere innser, å bygge på det man selv er og å utvikle sine egne krefter. Og nettopp språket er noe av det mest personlige et menneske eier.